áhcahit v.sveise
áiru s.åre (i båt)
áiroopmir s. håndtak på åre
áisá s. skåk, drag (skjæker)
ákŋu s. keip (på båt)
ákšu s. øks
ásat (ása) s. ripe (på båt)
áski s. melkeringe
ávju s.egg
ávdnet v. gi den rette form, forme
ávdnidit v. litt etter litt gi den rette form, forme
ávnnas s. emne som noe lages av, emne til et redskap
ávskár s. øsekar (i båt)
basttat s. tang
bádji s.smie
báhkki s.utvekst på bjørk eller furu
beađŋŋesdoavdnji s. skallebinding på ski
beađŋŋis, beađgŋát s. fotsted på ski
beahci s. furu
bealljegoahti s. kroksperregamme;
– bealjit: kroksperrene;
– suomuorra: røykåsen;
– doaresmuorra: tverrtre;
– uksacaggi: dørkarm;
– boaššocaggi: bakre støttestang;
– uvssot: døråpningen,
– árran: grue, illsted;
– boaššu: innerste del av gamme, telt;
– loaidu: høyre og venstre side av árran
beara s. spik, tynn flat trestykke til å lage kurver av eller til å ha i veven til skille mellom lagene i renningen
beassi s. never
belket v. økse en tømmerstokk på sider
belko s. huggstabbe, stabbe
biŋal s.tenal, tjur, hård ved på undersiden av et skjevt-vokset furutre
boagánástis. beltestjerne (pynt); násteboagán: belte med sølvknapper
boarti=guošši=luostu=geavllets. neverkorg
bohkat v. bore
buiku s.dårlig kniv
buldu=gohči s.sløvt eggredskap, dårlig gammel kniv
bulkor s.liten pulk, trekkjelke
buoŋis a. her: fast, kompakt, solid (om horn, bein og tremateriale
buoššodit v. herde (stål el. redskap av stål)
buoššut v.herdes, forherdes, bli hårdere i eggen (om stål el. redskap av stål)
buvku s. tollekniv
cearki s.skål, beger
čállit v. her: rispe
čiekka, čieggamat s. tørt og hardt bein
čiktit v. her: bøye ski eller sledemei
čiŋahit v. pynte
čipma s. bøy på skitupp el. sledemei
čoarvebaste s. hornskje
čoarvebággi s.horngrime
čoarvedohppa s. hornslire
čoarvegiella s. hornring til lasso (suohpan)
čoarveheavval s. høvel med oppstående håndtak
čoarvemátta s.rotenden av horn
čoarvespoađđu s. hornplate
čoarvešleađgi s. horn som skinner
čoarvi (bohccočoarvi) s. her: reinhorn;
– láhpa: hornfeste;
– bákŋi: tykkeste del av reinhorn;
– galba: nederste del av reinhorn;
– ovdagiehta: framgrein på horn;
– madda=vuollemadda: stamme, rot på reinhorn;
– alesgahcin=alesgahtin: tagg på reinhorn (bakoverrettet);
– badjemadda=čoarvegeašmadda: stykke av stammen på reinhorn;
– suorgi: utløper på øvre del av reinhorn
čoavjefiellu s. nederste bord i båt
čoavjemuorras. dragtre på reinsele
čohkat v. spisse
čuolans.hoggeredskap
čuollat v. hugge
datneárpu s. tinntråd
datni s.tinn (metall)
dáidnádit v. sette flikk (lapp av tre) på en båt
dáidni s.flikk, lapp av tre (på båt)
dákti s.bein
dávggas a. seig (om tremateriale)
dávgi s. bue
dilljá s.tilje (på båt)
divga s. bjelle
doalka s. ukvass kniv
dohppa s. slire
duodjár=duojár s. handarbeider, handtverker
duodjebasttat s.tang (verktøy til handarbeid)
duodjebierggas s. verktøy (til handarbeid)
duodjeneavvu s. verktøy (til handarbeid)
duodjeráđit (pl) s. verktøy (til handarbeid)
duodji s. handarbeid
duopma s. hegg
duoraldat s. klinking (klinket søm)
duorrannávli s. klinknagle, nagle
duorrat v. klinke (søm)
eappir, eabbárat s. tønne
fanas s. båt;
– ákŋu: keip;
– ásat (pl.): ripe;
– dilljá s. tilje (på båt);
– gielas: båtkjøl;
– liehkku: bakstykke på elvebåt;
– luŋka s. lang fjøl i bunnen av elvebåten;
– rákkut (pl.): båtspant;
– ropmu: nestøverste sidebord på elvebåt;
– skávžžet: fjølbit oppe ved stavnen på elvebåt;
– váccus s. hver av de to plasser i elvebåten hvor stakerne står (ovdaváccus, maŋŋeváccus)
faskkan s.skavjern; gammel kniv (til å skave med)
faskkanas s. skrape
faskkon s. skavjern
fearahas s. telgjespon
fearahat s. sløydsted
fearan s. telgjeredskap
fearastat s. telgjespon; sted der spon er telgjet av
fearkkastit v. hugge litt ved
fearkulit v.hugge ved (fort)
fearkut v. hugge ved
fearranákšu s.telgjeøks
fearrat v. telgje
ferkkodit v.hogge ved (i lengre tid)
ferkkon s. vedøks
fiellu s.fjøl, bord
fierra s. her: sledespant
fiilu s. fil
gaccat s.huljern
galda s. ukløvd kubbe
gaskkas, gaskasat s. einer
gazza=bátni s. klo, tann
gággá=gágga s.kagge
gálla s.mørk vasstrukken marg i tre
gállehit v. få til å herdes (stålredskap)
gállet v.herde (stålredskap)
gálva s. tørt, avbarket trestokk
gávgil s.trau
geavllet=boarti=guošši=luostu s. neverkorg
geasis, geassát s. geasis: krave på sommerseletøy, geassát: sommerseletøy
geaŧŧu s. vogge
geavzi s. svært skjevt tremateriale
geres=gieres s.pulk;
– lohkkegeres: overbygget transportkjerris;
– ráidogeres: åpen transportkjerris:
– vuodjengeres: kjørekjerris;
– bulkor: liten pulk, trekkjelke
giddat a.her: stiv (f.eks. om saks)
gielas s. her: båtkjøl
gielká s. trekjelke;
– gielkáalddas: sidebredde på slede;
– gielkáčahca: tverrtre på slede
giella s. snare, lassoring
gieres=geres s. pulk
gieresbieža s. pulkspiss
gieresfierra s.pulkspant
gieressabet s. skikjelke (kort pulk)
gietkka s. komse
giisá s. kiste, skrin
girdnu=girdno=girtno s.smørkjerne
gistu s.likkiste
goaivu s.spade
goallá s.melkekar av tre
gobadit v. holde på med å uthule; gravere
goban s. redskap til å hule med
gohppa=gohppu s. kopp
gohpat v. hule ut
goksat v. tråkle, binde (noe av never med vidje, røtter el. sener)
gollerávdi s.gullsmed
gollesuorpmas s. gullring
gollet v. forgylle
gollis. gull
guksi s. øse, kopp
gulca s. verdiløs kniv
gulcat v. spikke med dårlig kniv
gulccas a.verdiløs (om kniv)
gulkat v. hugge med sløv øks
gulkkan s.liten, sløv øks
guohkan s. graver, hakker
guohkkat v. grave, hakke
guohkki s. hakke
guossa s. gran
guošši=geavllet=boarti=luostu s. neverkorg
guovzat v. snekre så smått
gurdit v.hugge langsomt
heavval s.høvel
hirrehas s. trekile
hirrehastit v. kile (en trenagle)
hirrehat s. trekile
hirrehatnávli s. trenagle
hirret v.sprike ut
hirsa s.tømmerstokk
hirsareahka s.tømmerslede
hirsavisti s. tømmerhus
jugahit v. her: lodde; oktii jugahit lodde sammen
jugahus s. lodding
juŋgá s. brødkniv
kore s.korg, kurv
ladju s. bly
lageš s.fjellbjørk
látnjá s. ungbjørk
lávggastat, lávggastagat s. dingeldangel (på søljer og belter)
leaibi s.older
leiket v. her: helle, støpe
leŋge s. bogtre
leŋget v. spenne på seletøy
leŋgget=leaŋggat(pl.) s. seletøy
liehkku s.her: bakstykke på båt; opprettstående fjøl i fotenden av komsen el. kjerris
liššá s.ljå
lohkki s. lokk
lohkkir=lohkir s. liten krumhøvel
luŋka s. lang fjøl i bunnen av elvebåten
luokčat v. tappe hull
luostu=guošši=geavllet=boarti s. neverkorg
luovččan s.tappejern, stemmejern
luovvat a.her: som går lett (om redskap, som f.eks. smurt lås)
luttodit v. kløyve (i lengre tid)
lutton s.øks til å kløyve med
máiddon s.tunge (på reim), festereim (på belte)
málgor s.bor, drillbor
mállji s.rund sølvknapp (som festes i enden av et sølvbelte)
mársu (R) s. korg, kurv
mealli s. styreåre
meargŋi s. hakk i egg (på øks, kniv, nål)
meres s. gammel sløv øks, kjøttøks
messet s. messing
miehkki s. sverd
mielggas s.meie, bunnfjøla på kjerris
muidet v. fortinne
muorra s. tre
nađas s.skaftemne
nađđa s. skaft
nanus a. solid
nábár s. naver, bor
náhppi s. melkekopp, rund trekopp (til å melke simler i); buokŋanáhppi(i lulesamisk område) náhppi som kan henges rundt halsen
nárbma=mađđa s. strekmått (redskap til å merke opp en strek parallelt med en kant)
náskál s.syl
násti s. her: firkantet sølvpynt på belte
niibbástit v. bruke kniven (til noe el. på noen)
niibi s. kniv;
– niibeávju: knivsegg;
– niibegeahči: knivspiss;
– niibegulpu: dårlig kniv;
– niibenađđa: knivskaft;
– niibenálku: liten og dårlig kniv:
– niibešimir: knivsrygg;
– máhcastatniibi: follekniv, lommekniv (liten, sammenleggbar kniv)
noarssagit v. bli ukvass (om kniv el. øks)
noarssas a. ukvass (om kniv el. øks)
noarvesahá s. finersag; stiv sag
norkkagit v. her: bli aldeles ødelagt (om kniv el. øks)
norkkas a. her: aldeles ødelagt (om kniv el. øks)
rašši a. svak, skjør
rádna s.drill, metallbor
rádnet v.drille, bore hull i metall
rággu s.båtspant
rávdi s. smed
reahka s. slede;
– áisá: skåk, drag (skjæker);
– gávstá: sideplanke på slede, rett over mei;
– leaipput: sprinkelverk på slede;
– mielggas=jálás: mei
reaska s. Reaska er midtstykket i kiste, treeske, og smøreske. Øverste bord på langsiden av et sledekar, øverste og nederste bord på langsiden av en høykarm
riebangolli=riebansilba s. kråkesølv
risku=solju s. sølje
roahkki s. krok, hektekrok;
– golleroahkki: gullkrok,
– silbaroahkki: sølvkrok;
– njiŋŋelasroahkki=ráigeroahkki: malje
ropmu s. nest øverste sidebord på en elvebåt
ruovdi s. jern
ruvda s.brudekrone
ruvdet v. her: jernbeslå
sabet s. ski
sadjit v. slipe
sahá s. sag
sahágalda s.sagtømmer, sagstokk
sahájáffut (pl.) s. sagflis
saháreŋko s. sagkrakk
sahát=sahet v. sage
sádjá s. liten stamp
sággi s.pinne, splint
sáiggas a. her:tilbøyelig til å flises opp (om tremateriale)
sáiti s.spyd
sálkor s.saltkar, melkar
sáve s. stor stamp
sieđga s. vidje
sieksa=suoksa s. den porøse del av horn og bein
silba s. sølv
silbabaste s. sølvskje
silbaboagán s.sølvbelte
silbet v. forsølve
silbačeabet s. sølvkrage
sirpe s. sigd (til å skjære sennagress med)
skáhpi s.rogn
skávžžet s. fjølbit oppe ved stavnen på elvebåt (for at det skal bli pen sving mellom stavnen og båtkanten)
smáhkkomuorra s. trestamme til å hogge på, hoggestabbe
smáhkku s.spon, flis
soahki s.bjørk
soairu s. beinsyl
soarvi s. tørrfuru, uttørket tre
solju=risku s. sølje
spahka=spahká s. den ene delen av kløvsal;
– spagat=spagát: kløvsal for rein
stargat a. stiv (om tremateriale)
stáđđi s.ambolt
stálli s. stål
stážžu s.her: støpeform
stoahčahat (pl) s. enkel reinkløvsal (laget av to bjørke- eller vidjekvister med gaffelgrein på)
stohkki s. morken bjørk, råtnende, el. råtten trestamme
suđđit v. varme (især tremateriale som man skal forarbeide noe av, og som må mykes opp ved ilden eller varmt vann)
suhkkol=suhkol=sukkol s. skyttel
suhpi s. osp
suostu s. morknet ved
suovssas=sievssasa. porøs (om horn og bein)
šimir s. øksehammer, knivsbakke
urdi s. grop, fordypning (langs en stokk man vil kløyve)
urdit v.hogge ei grop el. fordypning (langs en stokk man vil kløyve)
vahcut v. her: høvle fort og energisk
váccus s. hver av de to plasser i elvebåten hvor stakerne står (ovdaváccus, maŋŋeváccus)
váimmus s.her: marg i tre
vátnatv.dreie (med verktøy)
veaddi s. rottrevle
veaiki s.bronse, kobber
veahčir=veažir s. øks, hammer;
– veahčerčalbmi: skaftehull (i øks)
vietka s.hoggjern, huløks
vissir s. knudret, flammet bjørkrot
vuodjaskáhppu s. smøreske av bjørk
vuoladit v. spikke, skjære (med kniv)
vuolahas s. spon, høvelspon
vuolahashálgu s. kubbe til å høvle spon av
vuolahat s.flis, teljemerke
vuolakeahtes a. uhøvlet
vuolan s. skavhøvle, skavkniv
vuollat v. skjære og glatte
vuossu s. blåsebelg