avvi s. belte av vevd bånd
árporulla s. tråsnelle
árpu s. tråd, tynn tråd
batnit=botnit v. spinne
bádja s.fabrikkvevd, finere vadmel
báidnit=ivdnet v. farge, fargelegge
báidnu s. fargestoff
bárggaldat=bárggáldat s.flette
bárggeš s. flette, flettet bånd (til skallebånd)
bárgidit v. flette (med tre tråder)
bársat=stohppet v.stoppe (strømper, votter osv.)
bealistit=váksat=váksádit v.strikke ny innerside (váksi) på utslitte votter
bealjus, belljosat s.ørelapp (på kvinnelue)
bealljebiltu s. ørelapp (på lue f.eks.)
beallemas s.lin
beallemasárpu s.lintråd
beallemasgođus s.lintøy
bivttas, biktasat s. klesplagg
bivttaseaddjái a. velforsynt med klær
bivttasgoarru s.skredder
bivttastit v.kle på seg, kle på noen; forsyne med klær
boagán, boagá s. belte; láigeboagán: vevd belte
boallu s. knapp
boaski s.smalleggen med komagbåndet bundet omkring
bohki s.her: trangeste sted (bakpå klær)
bolgen s. pedal (på rokk og vevstol)
botnit=batnit v. spinne
botnjat v.tvinne (tråd)
bubmol=bummol=bummal s. bomull
buddestat s. kantbånd av klede
buddet v. kante klær
bommolliidni s. bomullstørkle
bumme s. vevbom
buvssat s.bukser
čalbmi s. maske på garn
čeabehastit v. sette krave på, sy krave
čeabet (čeavi, čeavát) s.hals
čeabetliidni s. halsduk
čiehgahpir s. samelue, mannslue med puller
čohkat v. her: lage «felling» på vott elller strømpe
čuočča, čuožžamat (čuožžagat) s. renning i vev, varp i vev
čuolbma s.knute
čuolddavuoddagat(pl.) s. skallebånd med opplukk-teknikk, skallebånd med ornamenter
čuolddus s. oppsett til vev, veving, (uferdig) vev
čuoldingeahpa=gođđingeahpa s.vevskje
čuoldit v.veve, veve skallebånd
 
deaddit v. her: sy en søm, hvor det er lagt en el. to tråder på langs før det er «kastet over», sy en ekstrasøm på noe med tråd av annen farge, sy en fall
dearis, dearrásat s. skinnremse, tøyremse som brukes til mellomlag i søm;
– čeabetdearrásat: påsying på koftekraven;
– hárdodearrásat: påsying på skulderen av kofte
dearistit v. sy remser på klær (sy dearis)
deattástats. ulltråd «kastet over» med lintråd som kanting på dilit («tråden i den røde kant»)
diehppat v.utstyre med dusk, rynke (i søm)
diehppi s. dusk
dilli, dilit s. her: pyntebånd på rygg el. skulder på en kofte;
– ceakkodilit: de tre vertikale pyntebåndene på kofteryggen
dinodit v. ornamentere, sy pyntebånd
dinostat=dinoldat s. fald, kanting på søm
dorte s. rokk
dortesoadji s. rokkevinge
duhppet v. tøve (tøy)
duŋggas a. tykk el. ubekvem (om klær)
duodjár=duojár s. handarbeider, handtverker
duodjár a. produktiv (som handarbeider)
duodjelávka s. sypose
duodji s. handarbeid
duogŋat v.lappe
duohpašuvvat v.krympe (om tøy)
duokŋas s. bot (noe å lappe med), lapp
duokŋastat s.bot, lapp, lapping (el. lappearbeidet)
fiehtar s. bukser med livbånd
fiehtarbáddi s. buksebånd
gahpir s. hodeplagg;
– buncegahpir: topplue;
– čiehgahpir: samelue, mannslue med puller, stjernelue;
– jolli: rund, tettsluttende kvinnelue (med ørelapper);
– nulpogahpir: rund, tettsluttende manns- og kvinnelue (med sammensydde hjørner), kalott;
– ládju=ládjogahpir: hjelmformet kvinnelue, «hornlue» (brukt tidligere);
– skupmot: ytterlue for kvinner (brukes utenpå den vanlige lua når det er for kaldt med den alene, har samme fasong som den vanlige kvinnelua, men er uten det brede silkebånd rundt lua);
– snuiba: skyggelue;
– šávká: mannslue (med fyll i pullen)
gáidá s.kile på klær
gáidádit v. sette kile(r) i klesplagg
gákkesgákti s. vadmelskofte
gákkesmuorat s.vevstol
gákkis=váđas s. vadmel
gáktegerddiid ad. i bare kofta
gákti s. kofte;
– gákkesgákti s. vadmelskofte;
– láđđegákti: kledeskofte;
– gáktehealbmi: koftekant
gálkkot(pl.) s. vevskjeramme
gállit v. her: rives ut av (søm, hull); revne (i sømmene)
gálloláđđi s. pannebånd
gárganit v.rakne (tøykant); rekkes opp (noe strikket)
gárget v. vikle opp, la løpe ut (f.eks nøste); tvinne opp, spalte opp, rekke opp (søm, klede, strikketøy, nøste, hespe)
gárssil ad.ujevnt revet (tøy)
gárvodit v. kle på seg
gárvu, gárvvut s. klesplagg
gárvvuhit, gárvvohit v. kle på
geahpa s. garnnål, skyttel
geardda, geardagat s. tvinning (av garn, tråd); pyntebånd, sidebånd (på kvinnelue)
gearsi s.svingskive på handteinen
geavla s.jakke, trøye
geavli s.her: (overflødig) utstående del på koftekanten
gierrinmuorra, -soabbi s. stokk som holder skillet i renningen
gierrit v. strikke på en spesiell måte; flette tråd over renningen ovenfor steinene
gođa, gođđagat s. strikketøy; innslag i grene
gođđin s.veving, strikking
gođđinmuorat s.vevstol
gođđit v. her: strikke, veve
gohkal s. bøyd vedstykke som den spinnende sitter på
guhkkár s. pose av tøy el. skinn med trekkbånd
guonddal s.tott som ullen settes på ved spinning på håndtein
gurdui a. ujevn (om garn el. tråd)
hábmet v. forme, utforme
hálttehat=fálttehat(pl.) s. overtrekksbukser til barn (åpne baktil, tidligere også brukt av kvinner)
hápmašuvvat v. formes
hápmánit v. utformes, ta form
heahkkalastit v.hekle
hiitta, hiitamat s. overdelen av buksebak
holbat v. sy fast nederste koftekant
holbádit v. holde på med å sy fast nederste koftekant
holbbis, holbát s. koftekantmateriale
holbi s. koftekant, jare som brukes nederst på koftekant
ivdni s.farge
joaibmi s.krøll, fold
joaibmut v. her: krølles (om klær)
jolli=jollegahpir s.rund, tettsluttende kvinnelue (med ørelapper)
kárehat s. kardeflor, kardet ulldott
káret v.karde
kárra s. karde
láđđi s. klede;
– hárdoláđđi: hvert av de påsydde, vertikale båndene (el. kledestrimlene) på kofteryggen;
– oalgeláđđi: kulørte bånd el. kledestrimler langs skuldrene på koften;
– ohcabealesláđđi=ohcaláđđi: applikerte kledestrimler langs bryståpningen på kofter, sml. buddestat;
– soadjegeašláđđi: kleden i ermeåpningen (i samekofte);
– soadjegeahči: ermeåpning, pyntekant
ládju=ládjogahpir s.hjelmformet kvinnelue, «hornlue» (brukt tidligere)
láigeboagán s. ullbelte
láigenođđu=láigeoaivvahat s. garnnøste
láigi s. garn, ulltråd
lákči s. splitt, kile (på klær); buksekile
lákčut ad. løst hengende (om klær)
lávva s. snitt, fasong, form, mønster
leamsi s.sid, hengende (om klesplagg)
leamssil ad. hengende el. liggende vidt utover (om klær)
leavli s. svært vidt klesplagg (især om bukser)
leavllas a. svært vid (om klær, især bukser)
limši s. en med klær som slenger hit og dit;
– limšebivttas: klesplagg som slenger hit og dit (når man går)
limškkagit v.bli svært fillete (om klær og personer)
loahcca s. mannslue uten fyll i pullen, gammel og utslitt mannslue
lodnját v. stå el. sitte med jevnt og pent fallende folder på klærne
lodnjet v. rette på foldene (på kofte el. pesk)
lotnjat a. folder som faller jevnt og pent (om klær)
lotnji s.fold
lotnjudit v. bringe til å falle i jevne og pene folder
lotnjut v. falle i jevne og pene folder
luhkka s. skulderkappe, skulderhette for menn
luoska=luskkostat s. forsiring på koftekanten (bare på mannskofte) bestående av to røde ulltråder el. to dobbeltråder, hver dannet av en rød og en blå, som med hvit el. gul lintråd sys fast et lite stykke fra hverandre
luotkanit v. løsne (om knute); rakne (om søm)
nállogoahti s. nålehus til oppbevaring av sysaker; lages i horn, bein eller metall
nállošalbmi s. nåløye
nállu s. nål
niisa s. hovel
niisabeaŋka s. hovelbenk
niisajorri s.hoveltrinse
niisamohkki s. hovelløkke
niisasoabbi s. hovelstokk
njađđit v. tråkle el. surre fast
njálbmat v.sette munning (f.eks. på en sekk)
njálfáhtta, njálfáhtti s. skulderhette av tøy for kvinner (gammeldags, se Leem 1767, Linne 1732)
njuikkuhanvuotta=čuoldagat s. vevbånd (uten mønster), vevde bånd (arbeidsbånd)
njuikkuhit v.veve komagbånd (som er ensfarget eller har parallelle striper eller har en blå siksakstripe på rød bunn)
njuikun=njiškun=niikun s.båndvev, grindvev
nođus s. lite nøste
nođđu s. noste
nođđudit v. nøste
oalli s. her: bakstykke (på kofte, pesk)
obbet v. strikke, sy sammen (så det blir helt)
ohca s.barm (i kofte), halsåpning, bryståpning;
– ohcabivus: brystvarmer av tøy, lammeskinn el. hareskinn;
– ohcaliehkku=ohcaleahppi=raddeleahppi: halsklaff, bryststykke (som dekker halsåpning på pesk)
raddeleahppi s. bryststykke (til å dekke for halsåpningen på pesk og kofte) rahtat v. sprette opp søm (eller klesplagg)
ravda s. det brede silkebåndet rundt kvinnelua
ravdadit v. sette kant på kvinnelua
rátnogeađgi s. stein nederst i renningen
rátnogođa s. innslagsgarn i greneveven
rátnomuorat=rátnoveavva=rátnostuolet=rátnogođđinstuolet s.grenevev
rátnu, ránut s. grener
readdis. vrangbord, det øverste stykket (strikket rett-og- vrangt) av vott el. strømpe
readdit v. strikke vrangbord, strikke rett-og-vrang
riessans.frynse
riessat=riessut v.frynse, forsire, utstaffere med frynser eller dingeldangel
rimsi s.fille; en som er svært fillet kledd
rimssagit v. bli fillet, forreven
rimssas a.fillet, forreven
rimsu s.fille, en som er svært fillet kledd
rimški s.fille
rimškkagit v. bli fillet, forreven
rimškkas a. fillet, forreven
rivja (bumma) s.tverrstokken på gammeldags vevstol
rivjasoabbi=rivjanávli=giessansoabbi s.pinne som bommen vris rundt med
rivut s. mannslue (skulderhette) av klede, som ble brukt om vinteren (Leem 1767)
roandit v. sy fort og slurvet
rufaidit v. slurve (om syarbeid)
rufanas s. slurvpeis, en som er slurvet i sitt arbeid (især om syarbeid)
rufanastit=ruffat v. slurve (om syarbeid)
ruoivvis, ruoivát s. hamp
ruossaliidni s. brudgomsskjerf (av hvitt bomullstøy som går rundt koftekraven og i kryss over brystet, endene stikkes inn under beltet)
ruvdet v. flette (rundaktig, av fire tråder eller fire totter)
ruvdu s. den ende av skallebånd som festes til komagen, skallen, av snodd skinn eller av tråder som er flettet
sallut v. her: favne ut renningstråden
sággat v. stikke (med nål); tre masker (på strikkepinne); feste (med nål)
sággis. pinne, strikkepinne
sáiggas a. her: (altfor) løsvevet (om nytt tøy)
silkeárpu s. silketråd
silkebáddi s. silkeband
silkegođaldat s. silkeveveri
silkeliidni s.tørkle
silki s.tørkle
skielga s. en eller flere mønsterstriper er vevd galt
skierat=skárrit s.saks
skupmot=skumot s.ytterlue for kvinner (brukes utenpå den vanlige lua når det er for kaldt med den alene, har samme fasong som den vanlige kvinnelua, men er uten det brede silkebånd rundt lua)
snáldu s. handtein
snuiba s.skyggelue
sohpat v. her: beskjære for mye, gjøre for smal, smekker, trang (klesplagg)
speallavearka s. hvitt heklet bånd med siksakmønster (satt som kant på kvinnelue rundt ansiktet)
stáhpi s.mønsterstripe
stielas s. hver av de fire stykker som pullen på Finnmarksamenes mannslue består av; mønster (til stielas)
suohppunmuorat, -stuolet s. rennestol
suohppunsoabbi s. renningspinne
suohpput v. renne veven
stágget=stággudit v. tråkle
suokka s. her: slør
šávká s.mannslue (med fyll i pullen)
uddet v. lage dokke av innslagsgarn
ullu s.ull
uvja s. dun
uvjagovččas s. dundyne
uvjaluvvat v. bli så slitt at bare dunhårene står igjen (om skinnsaker)
uvjet v. sanke dun
váksádit=váksat v. sette ny váksi på vott
váksi s. del av hanske el. vott innenfor tommelen
várfebáddi s.jarekanten øverst på grenen
várfediehppi, -geahči s. dusk i enden av várfi
várfi s. øverste kanten av grenen, vevd på båndvev, grindvev
vikša=vikšamuorra s. hespe
vikšadit=vikšet v. hespe opp garn
vuođđoláigi s. hovedgarnet i grenen
vuođđu s. her: bunnfelt i grenen
vuolpu s. skjørt, kjole
vuotta, vuoddagat s. skallebånd; čuolddavuotta: skallebånd med ornamenter; njuikkuhanvuotta: s vevbånd, vevde bånd uten mønster, vuoigavuotta: skallebånd uten ornamenter
vuovzit v. kile, skjøte, felle inn
vuovzza s. kile, stykke, skjøt (klesplagg)